Det hvilende hjerte

Beskrivelse

Disse tekstene av kirklærer og kirkefader Augustin av Hippo (354-430), utvalgt av sr. Maura Sée OSB, lar seg ikke lese på en kveldsstund. De er lik såkalte “Centuries”, samlinger av meget korte tekster som ofte ble brukt i det fjerde og femte århundre. Tekstene er iblant lette, andre ganger vanskelig å forstå, men de oppfordrer oss alltid til å tenke, til å “tygge” på ordene for å finne ut hva de kan bety for oss mennesker i vår søken etter Gud. Augustin benytter seg av språket på en paradoksal måte, vi tvinges til å stoppe opp og tenke på hva han sier. Den katolske tro er en paradoksal tro – Gud blir menneske, brød og vin blir Kristi legeme og blod, syndere kalles til å dele Guds liv. Augustin gleder seg over paradoksene, og vil dele sin glede med oss.

“Sent kom jeg til å elske deg, du skjønnhet så gammel, så evig ny.
Sent kom jeg til å elske deg.
Der ute søkte jeg deg, men du var i meg – selv om jeg var langt borte fra deg.
Du rørte ved meg, og jeg lengtet etter din fred. Nå legger jeg mitt håp i din store nåde alene.
Gi hva du krever, og krev så hva du vil.
Du har skapt oss for deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.”

Augustin

Tilleggsinformasjon